Aktivisering av hund  

Jeg har lenge vært opptatt av aktivisering av hund. Jeg har lest undersøkelser foretatt av A. Hallgren, og har etter hvert fått  noen erfaringer innen dette området med egne hunder…og det har ikke vært få av dem heller.

Jeg tørr å påstå at aktivisering gjør hunder mer lykkelige!!!   Hva mener jeg så med aktivisering, som jeg stadig snakker så mye om? Vel, det er mange måter å aktivisere hunden på, og jeg skal her prøve å kommer litt nærmere inn på dem, og kanskje du også får noen tips underveis i teksten.

  Vi skal alltid ha i bakhodet at hundene våre er rovdyr med sterke instinkter. Avl og miljø har etter hvert tilpasset disse individene til å gå godt  i lag med oss mennesker. Likevel kan "koseputa" i sofaen fort bli til den største tyrann og pøbel, dersom situasjoner i dens hverdag tillater det.

 Har selv en opplevelse med min første groenendeal-tispe, som jeg anså som guds beste og snilleste hund, og som ville løftet poten for å ikke trå på en flue…men skinnet bedrar. En kveld døra sto på gløtt, benyttet hun anledningen til å ta seg en tur på egen hånd.. Etter en liten time var hun tilbake. Ikke lenge etter ringte det på døra. Der sto naboen. Kaninen deres var død, og halvt oppspist. Jeg benektet først at vår snille tispe kunne ha vært tyrannen i denne sitasjonen, men den kom jeg ikke langt med. Kanineieren hadde selv sett hunden med hodet inn i buret, og med nærmere ettersyn var den sorte nesen blodig etter kamp med både bur og kanin. Har enda tungt for å tro at ”lillejenta” mi med de søte brune øynene kunne gjort noe slikt….men det var da min mann sa ; ”Det  er en hund vi snakker om ,kjerring!!!”

Atferdsmessig har hunden fremdeles mye av ulven i seg, og hundens atferd kan lettest forstås ved å studere ulven. Selv om hunden er bedre tilpasset oss mennesker, så ligger det behov hos hunden som ikke er i nærheten av det vi tenker oss når det gjelder aktivisering, unntatt fysisk aktivitet da.

Hunder trenger å aktiviseres for å forbrenne energi. Energien som er samlet i en hund, tilsvarer det vi kan finne hos en ulv. Her må vi tenke på ulvens vandring, søk og jakt etter make og mat, mens hunden får matskåla plassert rett foran nesen. Det blir eieren sitt ansvar å gi hunden oppgaver som den kan brenne av energi  på. Da på en fornuftig måte, i forhold til det som er naturlig for hunden. En hund med mye energi lagret, vil selv finne måter å bli kvitt den på…. Og kanskje vil atferden hunden selv finner på, ikke falle i smak hos eieren. Eks. bjeffing og hopping på folk. Tygge på møbler og sko. Slikking. Uling når den er alene m.m.

En ulv vandrer. Det betyr at det også er en naturlig ting å gjøre for hunden. Fysisk aktivitet, tur i skogen, sykling og svømming er bra. Her vil en hund bli mer aktivisert løs i skogen, enn ved en promenadetur i bånd. En familiehund bør ikke bare få fysisk mosjon. Hunden vil bare bli i bedre og bedre form, og kreve mer og mer fysisk aktivitet. ..og det gjelder for så vidt all aktivisering, det kan bli både for lite og for mye… Alt med måte.. Hvis du da ikke jobber med å trene opp en trekkhund til konkurranse da....

Hunden har en fantastisk nese. Den er en enorm sans, og hunden må få bruke den og tjene på det. Det gjør ulven. Ofte er det nesen som utløser store vandringer. Nesen brukes for å finne bytte, som igjen fører til jakt og tilslutt forhåpentligvis til mat. Det betyr også at hunden har et stort behov for å få brukt nesen sin i forbindelse med søk og sporgåing.

Tar vi lufteturen langs veien vil hunden alltids ha et ønske om å stoppe opp og undersøke dufter nærmere. Vi haler og drar og vil ha hunden med oss videre, samtidig som vi tenker; Hunden må få mest mulig trim…… Men tenk, stopper du opp og lar hunden lukte intenst i fem minutter, ja så kan du korte ned turen med 15min. Da tenker jeg på energiforbruket. Når det ikke er noe spesielt du skal rekke, så la hunden få utforske duftene langs veien.

Innendørs kan vi aktivisere hundens nese ved å gjemme godbiter eller leker. La hunden, uten hjelp i fra deg, lete, lete og lete. Husk at jo lengre tid den bruker jo bedre er det.  Problemer her kan være at eieren begynner med pekefingeren og viser vei,  og hjelper hunden til å finne godisene. Stopper hunden søket, ja så la godbitene ligge mindre gjemt neste gang. Ikke hjelp!!!! Maten som hunden spiser daglig, kan også gjemmes og letes opp av hunden.  La hunden jobbe for maten av og til!

Neste behov hos hunden er problemløsning. Tenk igjen på ulven og dens vandringer. Her dukker det stadig opp problemer som ulven må ta stilling til. Hvilken vei er det lurt å ta? Hvordan skal jeg komme meg over denne elva? Osv. Vi mennesker er eksperter til å hjelpe hunden, dersom det dukker opp et problem. Vi vil jo være greie…… Vel, har vi hunden i bånd, og hunden velger å gå på feil side av lyktstolpen, ja så starter vi lokking og draging i båndet. Hunden kan bare forholde seg passiv, inntil eieren har løst problemet. Hadde eieren vært litt mer tålmodig, og latt hunden selv finne ut hvordan den skulle komme seg videre, så ville hunden ha brukt mye mer energi på lufteturen sin. ..og kanskje også vokst på det å lykkes. La hunden selv finne veien over elva, brua, gjerdet og trappa. Ikke vær så snar til å løfte hunden opp for å hjelpe den. La den i allefall bruke litt tid på det. 

Selv svømte jeg en gang over et vann, og sheltievalpen på seks måneder sto igjen. Som dere sikkert kjenner til, så har disse hundene en lav terskel for bjeffing. ….og det gjorde hun. Jeg kom meg på land på andre siden. Gjorde ikke noe vesen, tørket meg og begynte å trekke meg lengre og lengre bort fra vannet. Stakkars valp, som sto igjen og bjeffet  hysterisk. Dyremishandler ville dere tenkt om meg, om dere hadde sett dette. Vel, jeg satte meg ned og ventet…og etter en stund skjønte hunden at mor ikke kom tilbake for å hente henne. Hun måtte løse dette selv. Det første jeg merket var at hun stoppet med bjeffinga, og begynte å handle. Først løp hun frem og tilbake, for å finne en vei til mor på land, men det gikk ikke. Etter ca. 15 minutter kom valpen svømmende over vannet, og gjett om halen gikk da hun nådde land!!  Det var et stort øyeblikk for både henne og meg. I ettertid har denne hunden skjønt at bjeffing sjelden fører til noe. Her må jeg finne løsningen selv. Kommer hun ut for et problem går det ikke lang tid før aktiviteten øker, og hun lykkes med en løsning. Jeg bare ser hvordan hunden vokser på dette, og det uten at hun blir uavhengig. For meg virker det bare som om jeg blir en bedre leder for henne, fordi jeg lar henne løse ting selv. ..

Et annet behov er innlæring. Det henger litt sammen med problemløsning. Her tenker jeg ikke spesielt på lydighetsinnlæring. Alle hundeiere har alltids klart å lære hunden noe, uten han har villet eller ikke…… At hunden har dette behovet, gjør det mulig for oss mennesker å lære hunden det utroligste.  Hunden er slik at dersom en atferd har  ført til noe positivt, mat, lek e.l.  Eller til at ting har blitt mindre ubehagelig, ja så gjør hunden gjerne samme ting om igjen. Den tiden hunden jobber med å lære, bruker den mye energi. Det koster hunden lite energi etter at atferden er innlært.

I ulveverden har ulven gjort seg ulike erfaringer, som den tar med seg videre. For eksempel kan ulven ha lært at å følge spor i gal retning, ikke lønner seg. (hvis det da ikke var et bjørnespor, hvor det å gå bakspor muligens berget livet til ulven!!!!!)

            Vi som eiere må legge til rette for at hunden kan få erfaringer, samt oppgaver som den kan bruke energi på. Klikkertrening er noe jeg har oppdaget fungerer utmerket til slik aktivisering. Her er det hunden selv som tar initiativ til diverse atferder, for så å se hva som lønner seg. Eieren klikker og belønner for eksempel bare når hunden sitter, står eller løfter høyre labb. Hunden må konsentrere seg for å finne ut hva det er som fører til klikk/belønning fra eieren. Her er det bare fantasien som stopper deg i fra å lære hunden det utroligste.

Tilsutt er det balansen. Litt rart kanskje , men ikke mindre aktuelt. En ulv på vandring bruker mye energi på å holde seg stødig i ulent terreng. Her er det snakk om balansering på stokker, sitte på steiner og løping på usikker grunn. Hunden vår må også få opparbeidet seg balanse.

Hvordan skal vi så lære hunden vår balanse uten å slippe den løs i lag med ulvene? Vel , løs hund i skogen vil være en begynnelse, men også i bånd kan du trene på dette. Går du langs en vei med kantsteiner, er det bare å jobbe med å få hunden til balansere. Neste gang du passerer dette stedet, vil du merke hvordan hunden drar for å komme seg fortest mulig opp på dette balansehinderet.

I mange hundklubber er det egne baner for balansetrening, agilitybaner. Når hunden har mestret det å gå over en bom uten å falle ned, ja så blir det også svært motiverende for hunden å gå over denne bommen. I hagen kan du lage noen balansehinder. Få hunden til å sitte i trillebår, stå på ryggen din, sitte rolig i båt, stå på rullebrett m.m.

Klarer du å fylle din hunds levetid med noe av denne type aktivisering, ja så er du på god vei til å bli en flott hundeeier: En hundeeier som tenker på at dyret han har anskaffet seg skal passe best mulig inn i dagens travle og tette samfunn.  Det er ikke lenger bare gårdshunder i Norge, hvor hunden får gå løs og aktivisere seg selv utendørs. Mange hunder tilbringer i dag  90 prosent av tiden innendørs, mens eiere er på jobb, lager middag og  sover middagslur.  Hele denne tiden ligger hunden stille og samler energi, og da er det klart en større utfordring til eieren hvordan den lille tiden i lag med hunden brukes. Går du bare tur med hunden i bånd, vil det garantert bli for lite aktivisering. En lite aktivisert hund, viser ofte  problematferd spesielt rundt ettårsalderen. (ref. undersøkelse foretatt av Andres Hallgren). Oppsamling av energi må få utløp, og problematferd  er gjerne en naturlig atferd hos hunden, men et problem for eieren.

Det er viktig å aktivisere hunden, og spesielt det første leveåret. En kombinasjon av mosjon, neseøvelser, balansetrening, problemløsning og innlæring er å foretrekke.

En ting vi må være obs på er at det hele styres av eieren, slik at ikke hunden merker at stress fører til aktivitet og oppgaver fra eieren. Det er eieren som skal sitte med utløserknappen. Det betyr at avkobling og  avslapping også er viktig å lære hunden. I utgangspunktet skal du som leder være den som tilpasser aktiviteten og tar initiativ.. Når eieren slapper av eller sover, så skal hunden også gjøre det. Når eieren er klar for aksjon, så skal hunden også være det!!!

Aktivisering fører også til bedre kontakt mellom hund og eier. Hos oss har vi opplevd at jeg og min mann har sittet henslengt i hver vår stol, med ytterdøren på vid gap. Hundene lå rolig ved føttene våre og ventet på aktivitet. Ingen av hundene tok turen ut for å aktivisere seg selv. Det er mye artigere å gjøre det i lag med lederne………Dette er praktisk når man har barn som går ut og inn av huset, og som ofte glemmer å lukke døren etter seg. I motsatt tilfelle kunne man ha hatt problematferd som avstikking…og døde kaniner!.

Karina